Bare en liten tanke.

På lørdag ettermiddag var det fest i Manchester, fra kl. 18.30 til 18.46. Robinho hadde nettopp vippet inn frisparket via hodet til John Obi Mikel, og dermed ført City i ledelsen i debutkampen. Det var litt av en åpning i den nyetablerte klassikeren "The Clash of the Cash". På tribunen gikk pengefrelste hjemmesupportere amok. Alle bekledd i lyseblå Robinho-drakt, det arabiske hodeplagget gutrah og matchende løsskjegg.

Det må ha vært moro. Iallfall så lenge det varte. For Chelski kom brutalt tilbake ved å score tre ganger, anført av dødelig effektive Frank Lampard og aristokratiske Deco. Dette var nemlig dagen da "Frelseren" Robinho ble overskygget og overrumplet. Ikke av Chelskis knallharde forsvarslinje, men av en liten kar ved navn Shaun Wright-Phillips. En kar som kostet drøye 90 millioner kroner (54 715 817 thailandske bhat) i overgangssum fra Chelski - 240 millioner (158 155 896 saudi arabiske riyaler) mindre enn hva verdens (plutselig) rikeste klubb betalte for Robinho.

Wright-Phillips briljerte på lørdag, og ble fullt fortjent kåret til banens beste spiller. Etter kampen var det kun én ting som ble diskutert blant hordene av frustrerte hjemmefans, nemlig hvor billig de fikk kjøpe tilbake den lille høyrevingen. Kanskje enkelte spekulerte i hvem City kjøper i januar, men det meste omhandlet den tidligere Chelski-ansatte.

Er det ikke ironisk?

Det snakkes altså om Shaun Wright-Phillips. Og det etter en uke med mas rundt oppkjøp, penger og Robinho.

Robinho who?

Så var vi her. Igjen.

Åsted: Anfield
Når: Lørdag, 13. september, kl. 13.45
Hvem: Liverpool - ManYoo

Huff. Det er klart for fotballhistoriens kamp nummer 176 mellom Liverpool og ManYoo. Igjen skal vi altså pines gjennom samfulle 90 minutter i håp om tre ytterst verdifulle poeng. Alt ligger til rette for en batalje av de sjeldne, spesielt med tanke på at hjemmelaget ikke har maktet å vinne mot sine erkerivaler på de 13 siste oppgjørene i Premier League. Sist seier kom da Gérard Houllier var sjef, og da Danny Murphy fortsatt var aktuell for landslaget (3-1, 04/11/01). Og det gjør vondt i en allerede skrøpelig Liverpool-sjel. Så altfor, altfor vondt.

Men vi gir oss ikke. Lyset har ikke slukket ennå. For vi plukker oss selv opp hver bidige gang, tørker vekk tårene og knytter nevene. Glem det faktum at dette egentlig er en eneste stor cowboy-fest, hvor lagene er hesten og rytteren er en gjeng pengesterke John McCain-sympatisører. Ingenting kan ødelegge rammen rundt dette magiske oppgjøret, og det til tross for for at gutteklubben ved Merseyside Metropolitan Police kommer til å erklære unntakstilstand nedover Anfield Road når protesttoget fra Spirit of Shankly nærmer seg den hellige grunn.

I det fløyta går på lørdag er det nemlig kun én ting som står i hodet på supporterne. Det skal synges av full hals. Med skjerfet strukket mellom begge hender. Langt oppe i været. Managerne glemmer ukene med mishagsytringer mot hverandre, hilser pent og finner plassene sine. Spillerne kaster seg inn i dueller, og dommeren forsøker desperat å holde det frenetiske tempoet. Selvom blodet koker er det fotballen som står i høysetet. Sånn har det alltid vært, og sånn skal det være.

"I fjor så 20% av verdens befolkning denne kampen på TV - det er 1,1 milliarder mennesker."

Dette er verdens vakreste eventyr. Dette er verdens største fotballkamp. I fjor kunne SkySports estimere seertall på rundt 1,1 milliarder globalt, noe som i realiteten opptar rundt 20% av verdens befolkning i løpet av 90 minutter. Det er vel noe Sir Matt Busby eller Bob Paisley aldri ville trodd. Men slik har fotballen utviklet seg, og per 2008 er det ManYoo som best høster godene av nettopp det.

Som en konsekvens er stemningen på Old Trafford lik kjelleren til Josef Fritzl, men til gjengjeld har klubben råd til å slenge ut 300-millioners bud på spillere i hytt og gevær. Mens Rafael Benítez måtte be på sine knær for penger i sommer kunne Sir Alex Ferguson bare hente det hentes kan. Derfor er det kanskje ikke så rart at Liverpool sliter mot ManYoo. For hvem kan vel hevde at Benítez og den skotske ringreven opererer under samme arbeidsforhold?

På lørdag kan ManYoo velge mellom tre spisser som til sammen er verdt drøye milliarden i Dimitar Berbatov, Carlos Tévez og Wayne Rooney. Liverpool ser ut til å mangle kaptein Steven Gerrard og toppscorer Fernando Torres som begge sliter etter henholdsvis lyskeoperasjon og strekkskade. Det ryktes at Benítez vurderer å starte med begge, vel vitende om at sesongen kan ryke for duoen skulle skadene forverres under oppgjøret. Og det er ikke akkurat drømmescenario for oss blodrøde.

Så har vi egentlig en eneste sjanse? Ser man på statistikken er det bare å legge seg, men det er fem lyspunkt foran oppgjøret i morgen.

1. Nyinnkjøpte Albert Riera kan få sin debut på venstresiden av Liverpools 4-1-3-2-system, og ønsker å overbevise et spent hjemmepublikum. Se klipp fra pressekonferansen.

2. Robbie Keane jakter sitt første mål, og håper på å motbevise Fergusons oppgulp om at han er 'grovt overpriset'. Les om hykleren her.

3. Javier Mascherano er revansjesugen etter fadesen på Old Trafford i fjor. Var det rødt eller ikke?

4. Hvis Steven Gerrard blir spilleklar er han kvitt lyskeproblemet som plaget han under sesongåpningen, og kan dermed fyre av skudd i kjent stil - noe han ikke var i stand til før operasjonen. Vi husker vel alle overgrepet på Fabien Barthez fra 2001?

5. Fernando Torres skal, i følge ryktene, ha ristet av seg strekkskaden han pådro seg mot Aston Villa for to uker siden. Spanjolen er garantert på jakt etter å åpne målkontoen mot ManYoo. Tror vi alle er klar for mer av dette.

Skulle Liverpool slå ManYoo får vi en luke på seks poeng etter fire spilte kamper. Dette bidrar selvsagt til ekstra spenning foran oppgjøret i morgen, for hvem vil ligge på etterskudd så tidlig i sesongen? Skal vi vinne Premier League i år er det avgjørende å plukke poeng i disse kampene, noe Liverpool har slitt med i flere år nå. Men det er vel i morgen det hele snus?

Det blir, som nevnt, ubønnhørlig nervepirrende.

One night in heaven

Manchester City har alltid levd i skyggen av storebror United, først og fremst i forhold til suksess og dernest til antall kroner og øre på bok. Men det endret seg fullstendig i går kveld da kongefamilien i de Forente Arabiske Emirater kjøpte opp klubben, frontet av en multibillionær kjent som Abu Dhabis svar på Donald Trump.

I dag våknet City opp som den desidert rikeste klubben i Manchester - og kanskje verden. Et gjennomlysende eksempel på klubbens plutselige riksmannsstatus er innkjøpet av Robinho for drøye 360 millioner kroner i tolvte time, rett foran nesen på Roman Abramovitsj og Chelsea. Den tidligere statsministeren i Thailand, Thaksin Shinawatra, har alltid vært en kontroversiell eier siden overtakelsen i fjor sommer, men nå har han altså solgt klubben til Abu Dhabi United Group (Adug).

Som et resultat av oppkjøpet kan City-fans forvente seg tidenes pengeinvestering i britisk fotball, noe som trolig emulerer milliardene som Abramovitsj kom med i 2004 - og vel så det. Allerede kan vi se konturene av den enorme, nærmest helt latterlige pengesekken som Mark Hughes nå forvalter. For i går kveld var det drømmenes teater på the City of Manchester Stadium, med opptil £100m i forskjellige bud på spillere. Klubben lykkes med Robinho, men var akkurat litt for sene for Dimitar Berbatov, som sluttførte overgangen til Man Utd for £30m.

Så hvem er denne multibillionæren? Man Citys nye klubbeier heter Sulaiman al-Fahim, en 31-år gammel eiendomsmogul som for tiden er rangert som nummer 16 på listen over de 100 mest innflytelsesrike araberne i verden av Arabian Business Magazine. Og formuen? Vel, den er visstnok over 10 ganger så stor som en viss russer bosatt i South Kensington.

I går kveld fornektet al-Fahim at det var hans personlige formue som finansierte overtakelsen. I stedet ble det uttalt at han representerte kongefamilien i de Forente Arabiske Emirater, hvis mål for oppkjøptet er å etablere City blant fotballens verdenselite. Skulle dette vise seg å stemme kan Mark Hughes glede seg over å trene verdens desidert rikeste klubb.

Oppkjøpet har kostet rundt £210m og sletter all gjeld i Citys navn. For første gang har Chelsea tapt en budrunde for en spiller. For første gang har milliardene til Abramovitsj blitt satt på sidelinjen. Og for første gang topper City listen over verdens rikeste fotballklubber.

Noen som plutselig fikk veldig lyst til å se Man City ta i mot Chelsea 13. september?