Steve McClaren - ta nå sjansen og lev litt!

Steve McClown er litt av en fotballpersonlighet. I det han forlot den amerikanske baren med det mest ironiske navnet noensinne, The Loos bar, midt i sentrum av Wien på lørdag, ble han avbildet glisende og fornøyd. Det var det samme innøvde og selvsikre smilet som alltid. Det samme smilet som ikke kjente sin besøkelsestid under tiden som landslagssjef for England. Han virket avslappet og trygg i selskap med gamle og nye venner om hverandre, deriblant Adrian Bevington, kommunikasjonsdirektør i det engelske fotballforbundet, og to uidentifiserte journalister fra BBC Sport. McClown er nemlig blitt hyret inn som ekspertkommentator under turneringen han selv ikke klarte å kvalifisere seg til.

De engelske tv-seerne henger selvsagt med geipa. Og det med god grunn. For mens Østerrike jaget en utlikning mot Kroatia på Ernst Happel stadion i helgen kom McClown med en overfladisk analyse som omhandlet nødvendigheten av å ha hellet med seg i internasjonal fotball. Det er nesten litt utrolig. Han var jo en ung og lovende fotballtrener som dessverre ble overforfremmet altfor tidlig, altfor mange ganger. Mannen med smilet var stinn av gode idéer, men manglet erfaringen til å kunne gjennomføre dem når det virkelig gjaldt. I tillegg ble arbeidsoppgavenes primære mål, nemlig tre poeng og kvalifikasjon til EM 2008, overkomplisert av flere skader på sentrale spillere. Også når det virkelig gjaldt.

Heldigvis lever vi i en verden hvor de aller fleste får en ny sjanse. Og sist uke fikk McClown nettopp det, men han valgte å si nei. Som vi alle forstår er denne mannen litt av en kald kar. Men jeg kan med stor sikkerhet hevde at når good 'ol Stevie la hodet ned på den medbrakte dunputa på luksushotellet i Wien på mandag kveld så boblet det i klovnens bakhode. Burde han virkelig ha takket nei?

Vi må jo også huske på at dette er en fotballtrener og ingen skuespiller. Men fortsatt så trodde McClown at hele verden ikke ville gjennomskue ham i det han sto på sidelinja på Wembley med paraply og en varm kopp med kaffe. Og det i den viktigste kampen i karrieren. Det var absurd. Akkurat som om han nettopp hadde vandret ut av hageporten for å sjekke hvordan miniputtlaget til naboen gjorde det. Hvem forsøkte han egentlig å lure? Om ikke annet så testamenterte det teorien om at McClowns dømmekraft ikke er helt på nett.

For sjansen McClown takket nei til var FC Twente, et middels godt lag i den nederlandske Æresdivisjonen som overraskende kom foran Ajax på tabellen denne sesongen, og dermed ligger an til Champions League-kvalifisering. Så hva var det han tenkte på? Samme mandagen hadde nederlandsk fotball utvist stor klasse ved å påføre Italia med deres største tap i et mesterskap noensinne - kanskje det fikk McClown til å tenke på at han nettopp hadde kastet vekk muligheten til å trene et lag i det landet som vinner EM?

Ikke det at Twente kan skilte med spillere som Real Madrids Wesley Sneijder og Ruud van Nistelrooy. Den ene spilleren som faktisk er på landslaget, Orlando Engelaar, det defensive ankeret i Marco van Bastens oppsett, er på vei til Schalke 04 sammen med gamlesjefen, Fred Rutten. Etter all sannsynlighet nådde Twente toppen i år, hvilket betyr at den eneste veien fremover peker ned. Men uansett ville et trenerverv i treskolandet forsikret McClown om en fullverdig rehabiliteringsprosess.

Den rødhårede engelskmannen ville ha kommet tilbake som en sterkere mann. 'Bortglemt er fiaskoen som England-manager. Bortglemt er all hetsen og alt det vonde som har preget McClown de siste månedene,' sier en triumferende klovn i passkontrollen. Men neida, selvsagt ikke.

Nederland ville vært et perfekt valg for McClown. Han har jo alltid vært en kultivert, filosofisk og nytenkende trener. Han har alltid hatt et rykte for å være åpen for innspill, moderne idéer og trender. Og han har alltid vært villig til å utvikle seg i henhold til de aller siste tilnærmingene. Når man tenker over at Nederland faktisk er det landet som dyrker frem de mest innovative retningene - legg merke til at Italia spilte 4-3-3 på mandag kveld, som ved siden av 4-2-3-1-formasjonen til van Basten opprinnelig er nederlandsk - finnes det egentlig et bedre sted å relansere seg selv? Men han takket nei. Og bæsjet på leggen. Igjen.

Vel, McClown hadde sikkert registrert det faktum at Twente må gjennom en siste kvalifiseringsrunde for å komme seg til gruppespillet i Champions League. Og med klubbens dårlige seedingspotensial kan de ende opp med relativt tøff motstand, som skjedde med Everton i 2005-06, da de ble slått ut av spanske Villareal.

Men uansett: når kommer McClown til å få en slik mulighet i engelsk fotball? Visstnok takket han nei til Twente fordi han 'venter til en ledig jobb dukker opp' i Premier League. Jaha? Jeg vil gjerne møte styreformannen som er sterk nok mentalt til å kunne ta imot stormen av hets som garantert medfører ansettelsen av den utrolig upopulære mannen.

Graham Taylor var den siste England-sjefen som ikke klarte å kvalifisere seg til et mesterskap - noe vi nordmenn bør kjenne til etter kvalifiseringsbragden til USA-VM i 1994 - men han var med ett tilbake i managerstolen på Molineux, den erverdige hjemmebanen til Wolverhampton Wanderers. Tingen med 'kålrota' Taylor, som han så elegant ble kalt etter fiaskoen, var at han hadde (og fortsatt har) en vesentlig bedre CV enn McClown, bl.a. etter andreplassen med Aston Villa i 1989-90-sesongen.

Men hva med McClown, da? Han har jo vunnet ligacupen og nådd UEFA Cup finalen med Middlesbrough? Han var også en fremtredende mann bak Manchester Uniteds treble-sesong i 1999 som Sir Alex Fergusons assistent? Joda. Men statistikken hans i Premier League som hovedtrener er lite flatterende, og langt fra god nok til å kunne overbevise noen til å gi ham sjansen igjen. Hvem vil dessuten ha ølbokser og andre gjenstander kastet etter seg i seks måneder? Som vi kan se så har ikke McClown så mange valgmuligheter.

Etter at Mark Hughes forlot Blackburn til fordel for Manchester City er det blitt nevnt flere kandidater til jobben. Flere engelske aviser spekulerer i arbeidsledige Sam Allardyce og Alan Shearer som en kombinasjonsmulighet, ved siden av MK Dons-sjef Paul Ince og vår egen Henning Berg. Men etter at McClowns navn ble med i diskusjonen har folk gått amok på diverse nettforum. Det engelske folket hater McClown, det være seg som fotballkommentator på TV og radio eller som trener. Twente-fansen var heller ikke fornøyd da McClowns navn dukket opp. Hvis John Williams, styreformann i Rovers, ikke var klar over hans nær sagt ubegripelige upopulæritet så er han iallfall det nå.


Skulle han ha takket ja til jobben i Nederland og attpåtil gitt Twente deres første flørt med Champions League ville alt plutselig sett rosenrødt ut. Hvor lang tid ville det tatt før en slik mulighet dukket opp i England? Mark Hughes kan få boltre seg med Jô og Ronaldinho i City og allikevel ikke være i nærheten av en topp-fire plassering. Det samme er gjeldende for David Moyes og hans Everton; for ingen ville ha satt penger på Champions League-fotball på Goodison Park akkurat.

For McClown er Premier League et 'mission impossible'. Han er den typen som en utålmodig styreformann ser etter hvis opprykket til Premier League ser dystert ut. Den typen som erstatter Billy Davies i Derby neste år - og fortsatt blir hatet av fansen.

Siden McClown fikk sparken som England-manager har han tilbrakt tiden sin rundt på forskjellige treningsfelt i Europa. Han har studert fotballteknologi og blant annet besøkt Espanyols ungdomsakademi, et av mange steder som for tiden høster skryt og misunnelse i fotballuniverset.

Twente ville ha passet utmerket godt for McClown. Han ville ikke ha kommet hjem som 'paraplykrapylet' med det falske smilet. Han kunne ha imponert; kommet tilbake og bevist at jobben som landslagssjef i England ikke nødvendigvis bør sette en stopper for alt av individuelle ambisjoner.

Men i stedet venter han litt til. Steve McClaren sitter som en taper i lounge-sofaen på The Loos Bar. Det er på tide å drikke opp og gå - men ikke hjem, hjem.