mandag 23. juni 2008

Fenomenet Sjaktar Donetsk


Det skjedde mye i 1966. Dette var året da England ble verdensmestere i fotball på hjemmebane etter hat-trick av Geoff Hurst. Over Vest-Tyskland. Etter ekstraomganger. Dette var året da politisk krigføring ble ført både i Vietnam og i rommet. Den sovjetiske sonden 'Luna 10' ble skutt opp og inn i historiebøkene som den første kunstige satelitt i bane rundt månen. I musikkbransjen var det også opprør. John Lennon uttalte nemlig at 'Beatles var større enn Jesus', hvilket ikke akkurat gikk upåaktet hen i USA. Og i Argentina ble regjeringen utsatt for et militærkupp, det sjette på verdensbasis.

Men det aller største som skjedde dette året var fødselen av en liten gutt, Rinat Leonidovitsj Akhmetov, i gruvebyen Donetsk i sør-østlige Ukraina. Hvilken lykke for Tater-familien Akhmetov! Akk, hvilken lykke! Nå lurer du kanskje på hvorfor akkurat dette var det største øyeblikket i 1966? Vel, det var det vel strengt tatt ikke. Iallfall ikke for folk flest. Men for fotballklubben Sjaktar Donetsk var det større enn stort.

For den lille
ukrainske gutten er nå Europas rikeste menneske med en personlig formue på over 31,1 milliarder USD (i følge de siste valutakursene blir det omtrent 1 600 996 932 billioner NOK), og har vært president for det ukrainske fotballfenomenet i Donetsk siden 1996.

Klubben har gått under en rekke navn siden etableringen i 1936 - det aller første var Stakhanovets frem til 1946, deretter var det FC Sjaktyor frem til 1992, og til nåværende dato har klubben het FC Sjaktar Donetsk - og har opplevd relativt ymse resultater, med unntak av to storhetsperioder i 1960-70 og 1980-90.

Det første, store
troféet kom i 1961 da Sjaktar Donetsk kom seirende ut av finalen i Sovjet Cup (USSR Cup). I 1975 endte de oransje- og svart-stripede opp på andreplass i den sovjetiske ligaen og kvalifiserte seg dermed til Europa for første gang i klubbens historie. Den aller gjeveste prisen kom ikke før i 1983, da de regjerende mesterne FC Dnipro Dnipropetrovsk ble banket 3-2 sammenlagt etter to finalekamper i den sovjetiske supercupen.

Siden Sovjetunionens fall har den ukrainske fotballen fått bedre rammevilkår, men i likhet med land som Georgia (Dinamo Tblisi), Romania (Steua Bucharesti) og Moldova (FC Chisinau), har det kun vært ett dominerende lag i den hjemlige ligaen. I Ukraina har Dynamo Kiev vunnet nærmest alt og frekventert i Champions League med jevne mellomrom. Det skal mye til for å vippe slike klubber ned fra tronen, men Sjaktar Donetsk har for alvor meldt seg på etter Akhmetovs sjenerøse bidrag.

Den ukrainske milliardæren har allerede bygget et av Europas mektigste fotballakademi som til enhver tid trener og gir skolegang til over 3000 barn. Senere dette året er det duket for ny stadionåpning i byen med 1,5 millioner innbyggere - Sjaktar Stadion (50 000) blir primært bygget for Akhmetovs ukrainske superlag, men vil også ha en betydelig rolle under EM i Ukraina/Polen 2012.

Trofékabinettet på gamle
RSK Olimpiyskyi (Lokomotiv Stadium) er smekkfullt av titler. Siden 1995 har Sjaktar Donetsk vunnet den ukrainske cupen hele seks ganger, ved siden av fire ligatitler på seks år (2002, 2005, 2006, 2008) og én supercup-tittel fra 2005.

Den plutselige suksessen til Sjaktar Donetsk er nok takket være president Akhmetovs eksentriske spillerkjøp. Mange hevet øyenbrynene da klubben hentet den gamle ukrainske storscoreren Sergej Rebrov tilbake til hjemlandet, men det var ingenting sammenliknet med reaksjonene som oppsto etter at brasilianerne Elano, Fernandinho og Matuzalem signerte for klubben. Sistnevnte kostet 18 millioner USD i 2004, og var ukrainsk rekord. Men det stopper ikke der.

Den kroatiske EM-keeperen Stipe Pletikosa, den meksikanske superstjernen Nery Castillo, italienske Christian Lucarelli og den nigerianske duoen Julius Aghahowa og Isaac Okoronkwo var alle relativt profilerte spillerkjøp, men president Akhmetov vet hva han vil ha. Kvalitet. Og det i alle ledd.

Også på trenersiden
har Sjaktar Donetsk vært ambisiøse. I 2003 ble nåværende Real Madrid-sjef Bernd Schuster hentet inn som erstatter for italienske Nevio Scala med fortid i Parma og Borussia Dortmund, men ble erstattet av rumenske Mircea Lucescu som fortsatt sitter ved roret i Donetsk.

Sjaktar Donetsk har klart det som få andre lag klarer, nemlig å bli et fotballfenomen både i Ukraina og resten av øst-Europa. Men det er kanskje ikke rart med en mann som Rinat Akhmetov bak i kulissene.

Hva var det Erik Solér, mannen med omtrent 50 millioner kroner i formue, sa om Start i 2005? Champions League?

6 kommentarer:

  1. Jævla bra. Har alltid lurt på åssen ukrainerne gjorde det med Sjaktar! Det måtte selvsagt være nok en oligark! Bra jobba! Kult å lese.

    SvarSlett
  2. Fin artikkel. Jeg ble jo veldig fan av laget når jeg så de på La Manga i vinter.
    Men til det med 1966, du glemte jo det aller viktigste. Jeg slår til med et sitat: 66 was a great year for English football, Eric was born. Hvis det er noen som ikke skjønner hvem denne Eric er så tror jeg du har kommet til feil blogg.

    SvarSlett
  3. Jeg ignorerer selvsagt slike uvesentlige fødsler.

    SvarSlett
  4. Nå må du skrive noe nytt snart!!

    SvarSlett

Ris, ros? Reaksjon?