Verdens beste fotballsupportere?

Norge, 20. mai 2008. Det er dagen derpå. NFF blir gruppevoldtatt av en sjokkert nasjon som krever flagget tilbake på landslagsdrakten. Sprengkåte tastatursynsere orkaniserer frem en masseslakt av det overomtalte 'drageemblemet' fra kommunikasjonshuset Recommended Norway.

Det var et absurd øyeblikk i norsk målestokk. Hvilket engasjement! Hvilke entusiastiske og lidenskapelige fotballsupportere!

For dragen ble kneblet, brakt opp på handelstorvet, satt i gapestokk, og kremert levende foran et hav av lystige beskuere. Og det i en digital verden med en overveldende mangel på saklighet, objektiv mediedekning og - vel, hemninger.

NFF ble presset av alt og alle. Kulturminister Trond Giske gikk ut i media og krevde flagget tilbake, mens en armé av norske fotballikoner i harnisk spydde ut ytringer opp og ned i mente.

Norge, 21. mai 2008. Stormen har roet seg. Litt. Server-kapasiteten på norske nettforum er sprengt. Men det gjør ingenting. NFF bøyer seg nemlig for det massive presset og trekker tilbake 'dragedrakten'. PR-ekspertene gnir seg i hendene mens nasjonen forsiktig løfter på øyenbrynet. Dette var da typisk NFF. Akk, hvilken inkompetent organisasjon.

Samtidig begynner folk å like emblemet, og nyhetsartiklene vinkles over på det som nå referes som 'kult-drakten'. Recommended Norway høster nå skryt for dragen, og får i tillegg oppdraget om å komme med et redesign hvor 'flagget er det bærende element'.

Norge, 26. mai 2008. Umbro og NFF stopper alt salg av 'dragedrakten' etter at samtlige 11 000 eksemplarer blir solgt i rekordfart. Etterspørselen er enorm.

- Draktene er utsolgt, forteller direktør i Scan Trade (Umbro), Terje Normann Johansen, til NRK Sørlandet.

Norge, 28. mai 2008. Norge tar i mot Uruguay på Ullevaal til privatlandskamp. Dette skulle være kampen da 'Norway Dragons' skulle knuse verdensmesterne fra VM 1930 i vaskeekte drageånd. Eller var det Guatemala? Iallfall i følge den solariumsbrune lederen for Norsk Fotballs Venner, Tom A. Schanke, som tydeligvis bryr seg mer om drakten enn å holde seg oppdatert på fotballfronten. Mens debatten sklir ut av rutsjebanen som en overvektig oldemor med ADHD ignorerer vi det viktigste spørsmålet: hvor i all verden er dette engasjementet når Norge spiller sine landskamper?

For ordens skyld: Guatemala ligger som nummer 91 på FIFA-rankingen (bak storlag som Libya, Bahrain og Ekvatorial Guinea); bruker ikke flagget aktivt i emblemet sitt og er det eneste landet (av de store fotballnasjonene) i sentral-Amerika som aldri har kvalifisert seg for et VM-sluttspill. Allikevel var det 25 200 betalende i privatlandskampen mot Haiti på Estadio Mateo Flores midt i Guatemala City sist måned.

Man skulle jo tro det var minst 100 000 tilskuere på Norges hjemmekamper sett i lys av forrige ukes engasjement rundt det nye landslagsemblemet. Men nei, nei, nei og atter nei. Norske fotballsupportere trives best foran skjermen, eller tastaturet, for å være helt presis.

Noe 12 246 betalende i privatlandskampen mot Uruguay vitterlig illustrerte. Altså, under halvparten av makskapasiteten til Norges storslåtte Ullevaal stadion.